|
Navn |
|
|
|
Vidar Ibenholt (sjef)
Marte Breisjøberg |
|
|
|
Cammilla Helland. |
|
|
|
Hai Thien Huynh |
|
|
|
Maren Larsson |
|
|
|
Maren F. Moen |
|
|
|
Heid Skjæret Pedersen |
|
|
|
Tove Siggerud |
|
|
|
Elin Solberg |
|
|
|
Anne-Marit Stenberg |
|
|
|
Ingunn Teigen |
|
|
|
Linda M. Aasen |
|
|
PROSJEKT:
2 KJ - Vannets kretsløp. En studie i av det kjemiske
innholdet i nedbør og grunnvann.
3KJ KALKEDE VANN I SOLØR
Oppdrag fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling. Mål: Å bestemme kalkmengden til
23 vann i Solør.
Fra rapporten:
|
 |
Målinger av nedbørmengde, vindretning og pH-verdien i
nedbøren ble oppstartet i november 1991 som en del av
prosjektet "Vannets kretsløp".
Etterhvert ble avisen Glåmdalen interessert i
målingene, noe de også var villige til å betale
for. I perioden 1.11.91-1.1.99 ble nedbøren daglig målt
og det ble skrevet månedlige rapporter som ble presentert i Glåmdalen. |
| |
|
INNLEDNING
De første målingene i år skjedde i slutten av mai.
Avrenningen i forbindelse med snøsmeltingen i 1997 var
relativt sett ganske stor. I perioden fra oktober 1996 til og med
september 1997, var avrenningen nesten dobbelt så stor som for
tilsvarende periode i fjor. Dette skyldes at avrenningen i fjor var
meget lav, avrenningen i år var tilnærmet normal.
Avrenningsforholdene i 1997 er nærmere beskrevet seinere i rapporten.
MÅL FOR KALKINGEN
I følge Kalkningshåndboka vil riktig dosering gi en pH
på 6,2. I Sverige er det definert en kjemisk målsetting
med kalking ("Vassdragskalking - DN-notat 1992-5 s.44): Å
øke pH til vannet over 6,0 og alkaliteten til over 100 mmol/l.
Vannet bør ikke komme under pH 6,0 og en alkalitet på 50
mmol/l i løpet av året. I tillegg skal overdosering
unngås. Alkaliteten bør ikke overstige 200-300 mmol/l.
Hvor riktig kalking av de enkelte vannene Solør er, kan dermed
vurderes opp mot målene ovenfor.
Når ett gram CaCO3 løses i én m3 vann, vil
alkaliteten øke med 20 mmol/l. Dette vil igjen heve
pH-verdien. Hvilken pH-verdi som tilsvarer en gitt alkalitet, er
avhengig av løst CO2 og sure humusstoffer i vannet. Om
høsten har man funnet følgende tilnærmingsverdier:
(Fargetallet er et mål for gule humusstoffer)
|
Fargetall (mg Pt/L) |
0 |
25 |
50 |
100 |
150 |
|
Alkalitet 50 umol/L pH: |
6,40 |
6,30 |
6,20 |
5,95 |
5,80 |
|
Alkalitet 100 umol/L pH: |
6,80 |
6,70 |
6,55 |
6,35 |
6,20 |
(Kilde: ÅVS 1994: 200-sjøers undersøkelse
høsten 1994)
Senvinters vil samme alkalitet gi en lavere pH-verdi på grunn
av sterk overmetting av CO2 under isen, mens pH-verdien vil være
høyere om sommeren på grunn av lav overmetting av CO2..
BEREGNING AV KALKMENGDE
For å beregne nødvendig kalkmengde kreves det en mengde
nøyaktige data; nedbørsfelt, vannareal, gjennomsnittlig
dyp, pH i tilrenningsvannet og årlig avrenning. Flere av disse
størrelsene varierer fra år til år; eksempelvis
årlig nedbør og dermed avrenningen. Andre
størrelser er ukjente, vanskelige eller umulige å
få tak i. Vi har ikke vært i stand til å vurdere
riktigheten av alle de bakgrunns-opplysninger som foreligger og som
danner grunnlag for beregningene.
Siden det kalkes bare en gang i året, vil pH-verdien og
alkaliteten være høyest rett etter kalking for så
å avta fram til neste kalking. Om sommeren kan pH-verdien
øke noe uten at det kalkes. Hvor store pH-svingninger man
får i løpet av året, er avhengig av vannets
oppholdstid. Dess lengre oppholdstid, dess mindre variasjoner gjennom
året. Et vann hvor vannets oppholdstid er kort, er langt mer
følsom for årlige variasjoner i nedbørsmengde enn
et vann med lang oppholdstid.
Nødvendig kalkmengde er derfor beregnet/vurdert ut fra
lab.målinger og erfaring med kalking av det enkelte vann.
En del vann har et meget høyt innhold av humus og karbonsyre.
Dette medfører meget høye kalkdoser for å komme
opp i pH 6,2. Det er tvilsomt om disse vannene noensinne har hatt en
pH-verdi over 5,5 - 6,0. En oppkalking til pH 6,2 betyr da at vannene
kalkes opp til en verdi langt over naturtilstanden.
Grafen under viser trenden i sur nedbør.
Innholdet av sterk syre (H+) er redusert med mer enn 30%.
|