Solør videregående skole

Jord- og Vannlaboratorium

Video fra analysearbeidet
E-post: wideroe@online.no
Tlf. 91 59 46 46
__________________________________________________________________________________

Nyheter
Prisliste
Bedriftsdata
Analysegangen
Opplæring
Historie
Historie Vannlab
Historie Jordlab

Rapporter fra prosjekt

Årsrevyer

ÅR 2005
ÅR 2004
ÅR 2003
ÅR 2002
ÅR 2001
ÅR 2000
ÅR 1999
Russ 98
Russ 97
Russ 96
Russ 95
Russ 94
Russ 93
Russ 92
Russ 91

Redigert 07.03.07
E-post til lab'en:

wideroe@online.no

 

 RUSS 1998 MED TILKNYTNING TIL JORD- ELLER VANNLABORATORIET.

Følgende mente de fortjente pizza våren 1997:

Fra venstre: Tove, Heidi, Maren, Elin (som snek seg unna tredjeåret!), Ingunn, Linda og Maren.

 

Navn

   

Vidar Ibenholt (sjef)
Marte Breisjøberg

   

Cammilla Helland.

   

Hai Thien Huynh

   

Maren Larsson

   

Maren F. Moen

   

Heid Skjæret Pedersen

   

Tove Siggerud

   

Elin Solberg

   

Anne-Marit Stenberg

   

Ingunn Teigen

   

Linda M. Aasen

   

PROSJEKT:

2 KJ - Vannets kretsløp. En studie i av det kjemiske innholdet i nedbør og grunnvann.

3KJ KALKEDE VANN I SOLØR

Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Mål: Å bestemme kalkmengden til 23 vann i Solør.

Fra rapporten:

Målinger av nedbørmengde, vindretning og pH-verdien i nedbøren ble oppstartet i november 1991 som en del av prosjektet "Vannets kretsløp".

Etterhvert ble avisen Glåmdalen interessert i målingene, noe de også var villige til å betale for. I perioden 1.11.91-1.1.99 ble nedbøren daglig målt og det ble skrevet månedlige rapporter som ble presentert i Glåmdalen.

   

INNLEDNING

De første målingene i år skjedde i slutten av mai. Avrenningen i forbindelse med snøsmeltingen i 1997 var relativt sett ganske stor. I perioden fra oktober 1996 til og med september 1997, var avrenningen nesten dobbelt så stor som for tilsvarende periode i fjor. Dette skyldes at avrenningen i fjor var meget lav, avrenningen i år var tilnærmet normal. Avrenningsforholdene i 1997 er nærmere beskrevet seinere i rapporten.

MÅL FOR KALKINGEN

I følge Kalkningshåndboka vil riktig dosering gi en pH på 6,2. I Sverige er det definert en kjemisk målsetting med kalking ("Vassdragskalking - DN-notat 1992-5 s.44): Å øke pH til vannet over 6,0 og alkaliteten til over 100 mmol/l. Vannet bør ikke komme under pH 6,0 og en alkalitet på 50 mmol/l i løpet av året. I tillegg skal overdosering unngås. Alkaliteten bør ikke overstige 200-300 mmol/l.

Hvor riktig kalking av de enkelte vannene Solør er, kan dermed vurderes opp mot målene ovenfor.

Når ett gram CaCO3 løses i én m3 vann, vil alkaliteten øke med 20 mmol/l. Dette vil igjen heve pH-verdien. Hvilken pH-verdi som tilsvarer en gitt alkalitet, er avhengig av løst CO2 og sure humusstoffer i vannet. Om høsten har man funnet følgende tilnærmingsverdier: (Fargetallet er et mål for gule humusstoffer)

Fargetall (mg Pt/L)

0

25

50

100

150

Alkalitet 50 umol/L pH:

6,40

6,30

6,20

5,95

5,80

Alkalitet 100 umol/L pH:

6,80

6,70

6,55

6,35

6,20

(Kilde: ÅVS 1994: 200-sjøers undersøkelse høsten 1994)

Senvinters vil samme alkalitet gi en lavere pH-verdi på grunn av sterk overmetting av CO2 under isen, mens pH-verdien vil være høyere om sommeren på grunn av lav overmetting av CO2..

BEREGNING AV KALKMENGDE

For å beregne nødvendig kalkmengde kreves det en mengde nøyaktige data; nedbørsfelt, vannareal, gjennomsnittlig dyp, pH i tilrenningsvannet og årlig avrenning. Flere av disse størrelsene varierer fra år til år; eksempelvis årlig nedbør og dermed avrenningen. Andre størrelser er ukjente, vanskelige eller umulige å få tak i. Vi har ikke vært i stand til å vurdere riktigheten av alle de bakgrunns-opplysninger som foreligger og som danner grunnlag for beregningene.

Siden det kalkes bare en gang i året, vil pH-verdien og alkaliteten være høyest rett etter kalking for så å avta fram til neste kalking. Om sommeren kan pH-verdien øke noe uten at det kalkes. Hvor store pH-svingninger man får i løpet av året, er avhengig av vannets oppholdstid. Dess lengre oppholdstid, dess mindre variasjoner gjennom året. Et vann hvor vannets oppholdstid er kort, er langt mer følsom for årlige variasjoner i nedbørsmengde enn et vann med lang oppholdstid.

Nødvendig kalkmengde er derfor beregnet/vurdert ut fra lab.målinger og erfaring med kalking av det enkelte vann.

En del vann har et meget høyt innhold av humus og karbonsyre. Dette medfører meget høye kalkdoser for å komme opp i pH 6,2. Det er tvilsomt om disse vannene noensinne har hatt en pH-verdi over 5,5 - 6,0. En oppkalking til pH 6,2 betyr da at vannene kalkes opp til en verdi langt over naturtilstanden.

 

Grafen under viser trenden i sur nedbør. Innholdet av sterk syre (H+) er redusert med mer enn 30%.