Følgende mente de fortjente pizza våren 1997:

Fra venstre: Tove, Heidi, Maren, Elin (som snek seg unna tredjeåret!), Ingunn, Linda og Maren.

PROSJEKT:

2 KJ - Vannets kretsløp. En studie i av det kjemiske innholdet i nedbør og grunnvann.

3KJ KALKEDE VANN I SOLØR

Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Mål: Å bestemme kalkmengden til 23 vann i Solør.

Fra rapporten:

INNLEDNING

De første målingene i år skjedde i slutten av mai. Avrenningen i forbindelse med snøsmeltingen i 1997 var relativt sett ganske stor. I perioden fra oktober 1996 til og med september 1997, var avrenningen nesten dobbelt så stor som for tilsvarende periode i fjor. Dette skyldes at avrenningen i fjor var meget lav, avrenningen i år var tilnærmet normal. Avrenningsforholdene i 1997 er nærmere beskrevet seinere i rapporten.

MÅL FOR KALKINGEN

I følge Kalkningshåndboka vil riktig dosering gi en pH på 6,2. I Sverige er det definert en kjemisk målsetting med kalking ("Vassdragskalking - DN-notat 1992-5 s.44): Å øke pH til vannet over 6,0 og alkaliteten til over 100 mmol/l. Vannet bør ikke komme under pH 6,0 og en alkalitet på 50 mmol/l i løpet av året. I tillegg skal overdosering unngås. Alkaliteten bør ikke overstige 200-300 mmol/l.

Hvor riktig kalking av de enkelte vannene Solør er, kan dermed vurderes opp mot målene ovenfor.

Når ett gram CaCO3 løses i én m3 vann, vil alkaliteten øke med 20 mmol/l. Dette vil igjen heve pH-verdien. Hvilken pH-verdi som tilsvarer en gitt alkalitet, er avhengig av løst CO2 og sure humusstoffer i vannet. Om høsten har man funnet følgende tilnærmingsverdier: (Fargetallet er et mål for gule humusstoffer)

(Kilde: ÅVS 1994: 200-sjøers undersøkelse høsten 1994)

Senvinters vil samme alkalitet gi en lavere pH-verdi på grunn av sterk overmetting av CO2 under isen, mens pH-verdien vil være høyere om sommeren på grunn av lav overmetting av CO2..

BEREGNING AV KALKMENGDE

For å beregne nødvendig kalkmengde kreves det en mengde nøyaktige data; nedbørsfelt, vannareal, gjennomsnittlig dyp, pH i tilrenningsvannet og årlig avrenning. Flere av disse størrelsene varierer fra år til år; eksempelvis årlig nedbør og dermed avrenningen. Andre størrelser er ukjente, vanskelige eller umulige å få tak i. Vi har ikke vært i stand til å vurdere riktigheten av alle de bakgrunns-opplysninger som foreligger og som danner grunnlag for beregningene.

Siden det kalkes bare en gang i året, vil pH-verdien og alkaliteten være høyest rett etter kalking for så å avta fram til neste kalking. Om sommeren kan pH-verdien øke noe uten at det kalkes. Hvor store pH-svingninger man får i løpet av året, er avhengig av vannets oppholdstid. Dess lengre oppholdstid, dess mindre variasjoner gjennom året. Et vann hvor vannets oppholdstid er kort, er langt mer følsom for årlige variasjoner i nedbørsmengde enn et vann med lang oppholdstid.

Nødvendig kalkmengde er derfor beregnet/vurdert ut fra lab.målinger og erfaring med kalking av det enkelte vann.

En del vann har et meget høyt innhold av humus og karbonsyre. Dette medfører meget høye kalkdoser for å komme opp i pH 6,2. Det er tvilsomt om disse vannene noensinne har hatt en pH-verdi over 5,5 - 6,0. En oppkalking til pH 6,2 betyr da at vannene kalkes opp til en verdi langt over naturtilstanden.

Grafen under viser trenden i sur nedbør. Innholdet av sterk syre (H+) er redusert med mer enn 30%.