Jord- og Vannlaboratorium

Nyheter
Prisliste
Bedriftsdata
Analysegangen
Opplæring
Historie
Historie Vannlab
Historie Jordlab

RUSS 1993

PROSJEKTER:

2 KJ - Vannets kretsløp. En studie i av det kjemiske innholdet i nedbør og grunnvann.

3 KJ - Storfagervassbekken. En studie over to måneder av en bekk i et forsuret område.

Fra innledningen til rapporten:

3 KJ -klassa ved ÅVS har i høst fulgt Storfagervassbekken, en bekk som renner ut i Nøklevatnet på Vestmarka. Hensikten var å studere sur nedbørs innvirkning på vannkvaliteten. Vi fulgte bekken daglig over 2 måneder, og målte vannstand, pH, ledningsevne og fargetall. Vi målte også hvor mye nedbør som kom i denne perioden, og pH i denne. Dessuten bestemte vi aciditeten og KOF (kjemisk oksygenforbruk) for enkelte av prøvene, og undersøkte pH i de forskjellige lagene i en podsolprofil.

Fra konklusjonen i rapporten:

Vannkvaliteten (surhet mm.) i Storfagervassbekken bestemmes hovedsaklig av nedbørsfeltets vegetasjon og geologi; myr og tynt jorddekke med podsolprofil. Nedbørens vannkvalitet har mindre betydning for vannkvaliteten i bekken.

Avrenningsvannet i bekken blir tilført store mengder organiske syrer (fulvosyrer) fra jordsmonnet slik at vannet får en sterk gulbrun farge. Dessuten medfører de organiske syrene at avrenningsvannet blir betydelig surere enn nedbøren. (pH 4,39 i avrenningsvannet mot 4,61 i nedbøren. Veid snitt) pH i bekken har vært ned mot 4,10 etter sterk nedbør og opp mot 4,75 etter en lengre periode med lite eller ingen nedbør.

Det er først og fremst nedbørmengden som bestemmer vannkvaliteten i bekken. Ut fra vannstanden, som naturligvis er påvirket av nedbørmengden, kan vi med rimelig god sikkerhet bergene pH, ledningsevne, fargetall, innhold av organiske syrer og kjemisk oksygenforbruk (KOF) slik forholdene har vært i høst.